EØS-utredningen: Høringsuttalelse

11. april ble NOU 2024: 7 – Norge og EØS: Utvikling og erfaringer, ofte kalt EØS-utredningen, offisielt lagt frem av Eldring-utvalget.

Høringsuttalelse fra Europabevegelsen, NOU 2024:7.

Europabevegelsen viser til Utenriksdepartementets høring angående EØS-utredningen fra Eldring-utvalget, NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer.

Først vil vi understreke at utvalget har levert en gjennomgående god og grundig rapport, som handler om svært vesentlige forhold for Norge og nordmenn. Vi konstaterer også at den bygger videre på mange av de viktigste momentene fra forrige gang Norges forhold til EU ble utredet i NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor — Norges avtaler med EU.

Til høyre: Leder av Europabevegelsen, Heidi Nordby Lunde, og utenriksminister Spen Berth Eide på fremleggingen av utredningen. Foto: Stian Michalsen / Europabevegelsen

Anbefalingene er også i tråd med anbefalingene i Koronakommisjonens NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2, Forsvarskommisjonens NOU 2023: 14 — Forsvar for fred og frihet, Totalberedskapskommisjonens NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid, som i likhet med Eldring-utvalget konkluderer med at et nærmere samarbeid med EU er nødvendig for å sikre norske interesser for fremtiden.

NOU 2024:7 trekker frem sentrale aspekter ved vårt samarbeid med EU, ikke minst hvor viktig EØS og andre avtaler har vært for Norges handels-, miljø-, sikkerhets-, og arbeidslivspolitikk.

Utvalget påpeker helt korrekt at EØS har vært avgjørende for Norges økonomiske utvikling, spesielt for fastlandsnæringen. Norges deltagelse i EUs indre marked har gitt høyere velstand, og en økning i handelen på mellom 35 og 65 prosent. Samtidig sikrer EØS-avtalen også norske borgere og selskaper de samme viktige rettighetene som EUs borgere.

Sammen med over 100 (et stadig voksende tall) andre avtaler, herunder Schengen-, og Dublin-avtalen, gjør EØS-avtalen oss til et godt integrert og viktig samarbeidsland for resten av Europa.

Utvalget har videre gjort en grundig gjennomgang av alternativene til EØS-avtalen ved å se på tilsvarende avtaler EU har med tredjepartslandene Storbritannia, Sveis og Canada. Europabevegelsen slutter seg til utvalgets konklusjon om at:

«… EUs avtaler med Sveits, Storbritannia og Canada dekker færre områder og i mindre grad sikrer markedsadgang enn det EØS-avtalen gjør. Etter utvalgets vurdering gir EØS et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid, som samlet sett ivaretar flere interesser og behov».

Europabevegelsen mener i likhet med utvalget at det er for lite kunnskap om EU og EØS generelt i Norge. Her kommer utvalget med to tilrådninger vi ønsker å nevne spesielt:

  • Mer må gjøres for å bevare og videreutvikle EØS-kompetansen i sentralforvaltningen, direktoratene, fylkeskommunene og kommunene.

  • EU og EØS bør utgjøre en langt større del av pensum på ungdomsskolen og videregående skole.

Å øke nordmenns forståelse av hvor viktig EU og EØS er for landet må være en prioritering fremover.

I tillegg deler Europabevegelsen utvalgets bekymring for det store etterslepet i Norge på implementeringer av lovgivning som sikrer nordmenn og norsk næringsliv like rettigheter og muligheter i EØS-området.

Særlig fordi etterslepet reduserer Norges mulighet til å påvirke fremtidige politiske prosesser og regelutvikling som påvirker det indre markedet vi er en del av.

Europabevegelsen vil også understreke at mange av de utfordringene utvalget peker på i rapporten ville vært løst ved deltagelse i EU som et fullverdig medlemsland. Ikke minst muligheten til å ta egne initiativer til ny politikk som fremmer norske interesser, fremfor å påvirke politiske prosesser som andre har satt i gang.

Derfor er det synd at utvalget ikke fikk til å se på Norges handlingsrom som fullverdige medlemmer. Våre naboland bruker medlemskapet sitt til å aktivt fremme egne nasjonale interesser, og sørger for et større spillerom i viktige nasjonale spørsmål fordi de deltar nettopp fullt ut.

Eldring-utvalget. Fra venstre: Stig Eidissen (KS-advokatene), Anne Elisabeth Stie (UiA), Christian Anton Smedshaug (Agri Analyse), Line Eldring (Fellesforbundet), Oda Sletnes (KREAB), Knut Erling Sunde (Norsk Industri), Halvard Haukeland Fredriksen (UiB). Foto: Utenriksdepartementet

Dette er et spor der det er institusjonalisert at Norge og norske interesser ikke kommer med i betraktningene når de politiske og demokratiske beslutningsprosessene finner sted. De landene som er fullverdige medlemmer har følgelig et enda større nasjonalt handlingsrom.

Generelt vil Europabevegelsen understreke at Norge ikke har sluttet seg til EØS-avtalen og hittil over 100 andre avtaler med EU, med det formål å innskrenke Norges nasjonale handlingsrom. Disse avtalene er inngått fordi de øker handlingsrommet for Norge, norske virksomheter og norske borgere.

Europabevegelsen imøteser at Regjering og Storting tar tilrådningene som fremkommer i utredningen til etterretning.


I april var Europabevegelsen til stede ved overleveringen av rapporten til utenriksminister Espen Barth Eide. Kort oppsummert var konklusjonen i utredningen at EØS-avtalen er det beste alternativet for Norge, utenom fullt EU-medlemskap.

Derimot hadde regjeringen allerede uken før utredningen ble offentliggjort bestemt at de ikke ville presentere noen stortingsmelding basert på utredningens konklusjoner og anbefalinger. Den gang vedtok Europabevegelsens sentralstyre en uttalelse du kan lese her.

Europabevegelsen vil fortsette å være pådriver for at utvalgets funn og anbefalinger vil bli fulgt opp av Regjering og Storting.

Forrige
Forrige

Natalia Golis og Peter Frølich mottok æresmedaljer i Ukraina

Neste
Neste

Stipendmottaker leverte masteroppgave